Gjennom bloggen min prøver jeg å endre litt på holdningen mange mennesker har til overvektige. Jeg ønsker å vise at overvektige ikke er late griser som ligger på sofaen hele dagen og dytter i seg potetgull. Det virker som folk ikke forstår at om man går ned i vekt så tar det litt tid, man går ikke fra overvektig til muskuløs og rippet for fett på 3 måneder. Det er en prosess det som alt annet, ihvertfall om man skal gjøre det relativt sunt og faktisk lære underveis. Det er som jeg har skrevet flere ganger tidligere, du kan ikke se på en person og se om de er sunne eller ikke! For mange er det ikke lett å gå ned i vekt, det ligger ofte mye mer bak på det psykiske planet og mange blir også demotivert fordi de ikke har noe støtte rundt seg. Dessuten er det dessverre også slik at veldig mange skal mene noe om hvordan man gjør ting og tang. Jeg forstår meg faktisk ikke på visse mennesker, de klager over at folk er overvektige og at det er ekkelt, men ikke søren om man får noe positivt tilbake heller når man faktisk prøver.
For noen dager siden skrev en av de større coachene i Norge en statusoppdatering på sin egen facebook side hvor han la ut om hvor lite imponerende det var med formbilder av folk som gikk fra feit til normale, og at dette ikke burde defineres som en “bragd”. Hva med folk som aldri hadde latt seg bli utrent i første omgang? Det å gå fra trent til veldig trent var vist en ting, mens det å gå fra feit til normal ikke var noe å rope hurra for ifølge denne coachen.
Jeg synes det er helt hårreisende å se denne holdningen til mennesker som jobber for å endre livet sitt, særlig når det i tillegg kommer fra en som kaller seg coach. Selvsagt har man gjort noe feil om man ender opp med å veie 130 kg, det er det ingen tvil om. Det ligger utrolig mange dårlige vaner, tankeprosesser og dårlig psykisk helse bak overvekt, og det å klare å snu på det er faktisk utrolig imponerende! Jeg tror det er mange som ikke innser hvor mye som faktisk ligger bak på det psykiske planet å gå ned i vekt når man har klart å bli overvektig. At noen ikke har “tillatt” seg selv å gå opp i vekt sier forøvrig ingen verdens ting om hvor sunn en person er, hvor mange er det ikke som spiser dritt 24/7 uten å gå opp i vekt? Hvorfor skal det være mer imponerende at de endrer livsstil enn at andre som faktisk har mer å slite med gjør det?
Å gå ned 20-40 kg er faktisk imponerende, samme om du da går fra overvektig til normal eller normal til ripped. Jeg vil påstå det er verre for en overvektig person å sette igang med trening og kosthold enn det er for en normal person som er vant til en mer aktiv livsstil. De har ikke utfordringer som dårlige knær og masse ekstra vekt å drasse på, og har faktisk en del å si. Jeg har gått ned over 35 kg, jeg vet hvor vanskelig det er, jeg vet hvor mye jeg har jobbet for det, og jeg er søren i meg stolt over resultatene jeg har oppnådd! Jeg er ikke på langt nær ferdig enda, og jeg kommer til å bli enda mer fornøyd når jeg er der jeg vil være, men det gjør ikke jobben jeg har gjort nå mindre imponerende! Målet til alle er dessuten ikke å bli rippa, mange har som mål å komme ned i en vekt de er fornøyd med og faktisk bli “normale”. Om det er målet, hvorfor er det da ikke imponerende? Argumentene til personen over her henger rett og slett ikke på grep, man burde tro at en coach ville vært mer oppmuntrende mot mennesker som gjør sitt beste for å endre livet sitt, for meg blir det rett og slett veldig uprofesjonelt. Det som også er “morsomt” i denne sammenhengen er at denne coachen for en stund tilbake holdt en konkurranse hvor vedkommende kåret den personen med størst forandring etter å ha fulgt et av coachens program, person som vant gikk ikke akkurat fra trent til veldig trent, men da var det tydeligvis ganske imponerende.
Vektnedgang er så utrolig mye mer enn bare kalorier inn, kalorier ut. Det er psykiske tankeprosesser, tilvenning av nye vaner og ikke minst må man øke kunnskapsnivået sitt. Det som funker på en funker ikke på en annen, og noen ganger tar det til å finne den indre motivasjonen man faktisk trenger for å sette igang. At noen skal degradere denne innsatsen til “noe alle klarer” viser bare hvor lite man egentlig forstår. Hva hjelper det å være kunnskapsrik om du ikke evner å løfte andre opp og gi folk selvtillit? Joda, kjempefint å være ærlig og kalle en spade for en spade, vi trenger coacher som kan gi folk et spark i ræva og ikke dulle med folk, absolutt! Måten å gi folk motivasjon er neppe å degradere all den harde jobbingen deres til ingenting!
Dette er blant slike holdninger jeg ønsker å jobbe imot som blogger. Tro meg, det er ikke alltid moro å legge ut formbilder, legge ut innlegg om de dårlige dagene, men jeg tror det er verdt det for å vise andre at ting ikke er som de tror! Greit, jeg har noen kilo ekstra enda, men jeg er sunnere enn mange som veier mindre enn meg Personlig forstår jeg ikke engang poenget med uttalelser som nevnt her, man klager på at overvektige er late, men når man først gjør noe så får man høre det ikke er imponerende. Jeg må si jeg er glad jeg hadde en coach med litt bedre holdning enn dette da jeg begynte å gå ned i vekt. Det er skremmende å se hva slags holdninger folk kan ha til mennesker rundt seg, og dessverre gjør det at mange føler de aldri gjør ting bra nok, selv om de faktisk gjør en formidabel innsats! Er det en ting jeg har lært så er det at du må sammenligne deg selv med deg selv, du må stadig bli bedre enn deg selv, og formbilder er en fantastisk måte å se forskjell på kroppen på, mye lettere enn i et speil. Så får folk bare synes det ikke er imponerende da, har det egentlig noe å si, så lenge man føler seg bedre?
Stå på folkens, og ikke la de dårlige holdningene til andre trykke deg ned! Oppsøk heller mennesker som kan gi deg selvtillit og det lille sparket i rumpa du trenger, uten at de trykker deg ned og degraderer alt arbeidet ditt Noen mennesker vil bare ikke forstå, og det er egentlig ikke verdt å kaste bort tanker på de engang.